Porsgrunds Porselænsfabrik har i mer enn 130 år forsynt det norske markedet med serviser og prydgjenstander i porselen. I perioden 1930–1980 var Porsgrund en av landets førende designbedrifter, som mottok både nasjonale og internasjonale designpriser.
Porsgrunds Porselænsfabrik (PP) brente sin første ovn full av porselen i 1887, to år etter bedriften ble grunnlagt. I sine tidlige år var PP entydig påvirket av utenlandske forbilder – som Meissen, Den Kongelige Porcelænsfabrik og Rörstrand. På Den Nordiske Industri, Landbrugs- og Kunstudstilling i København i 1888 viste PP arbeider i historiske stilarter innenfor et høyt prissegment. Etter noen års drift begynte PP å engasjere anerkjente kunstnere til enkeltstående oppdrag. Det aller første eksempelet på dette var Gerhard Munthe som lagde dekoren Blaaveis (1892).
I 1901 ble PPs Kunstavdeling opprettet under ledelse av danske Rose Martin, som gikk fra en stilling ved Den Kongelige Porcelænsfabrik. Avdelingen hun ledet utførte håndmalte dekorer på det uglaserte porselensgodset – såkalt underglasurdekor. Underglasurmaleriet ble for øvrig utført av damer fra bedrestilte familier fra distriktet.
Billedkunstner Thorolf Holmboe fikk stor betydning for PPs rike og uttrykksfulle naturmotiver hentet fra en norsk virkelighet og gjenskapt i underglasurteknikken. Selv med slike produkter i sitt assortiment manglet PPs produksjon kunstnerisk egenart. Så på Foreningen Brukskunsts keramikkutstilling i 1918 ble bedriften heftig kritisert for denne eldre, naturalistiske dekoren.
Fra 1921 til 1927 fungerte dansken Hans Flygenring (1881-1958) som kunstnerisk leder for PP. Hans arbeider var en «overgangsstil», og la seg et sted mellom dansk skønvirke (jugend) og nyklassisisme. Flygenring fikk imidlertid ikke noen stor innflytelse på produksjonen eller fabrikkens videre utvikling.
PPs store kunstneriske steg fremover ble tatt i 1927 da Jacob Prytz og Thor Kielland anbefalte bedriftsledelsen å hente inn Nora Gulbrandsen. Hennes første PP-arbeider hadde forskjellige forbilder, deriblant italienske og svenske. Fra 1929 av ble uttrykket mer selvstendig, samtidig som man ser påvirkning fra tysk flintgods og fransk modernisme. Gulbrandsens former var gjerne geometrisk oppbygget, og ofte utført i en kombinasjon av underglasur og overglasur. Under okkupasjonsårenes (1940-45) materialmangel arbeidet Gulbrandsen med former i grovere leirgods. Hun sluttet hos PP våren 1946, sannsynligvis etter press fra den da nye ledelsen.
Fra tiden rundt 1950 løftet flere designere PP til nye høyder. Konrad Galaaen, Tias Eckhoff og Eystein Sandnes preget alle bedriften gjennom de neste tiårene. Galaaen leverte en gedigen suksess i form av serviset Spire (1952), som var i produksjon frem til midten på 1980-tallet. Av andre viktige bidrag kan nevnes hans veggrelieffer i chamottekeramikk og porselen.
Eckhoff ble kunstnerisk leder i 1952. Han tegnet en rekke serviser av høy kunstnerisk kvalitet, som Det Riflede og Regent. Bestselgeren var dog det mindre kjente serviset 2305. I 1957 overtok Sandnes etter Eckhoff.
I 1952 begynte Arne Lindaas ved PP, og i 1954 ble Anne Marie Ødegaard (f. Jørgensen) ansatt. Begge tegnet en rekke dekorer til flere av bedriftens modeller. Ødegaard tegnet også teserviset Ceylon (1957) som i 1969 ble tildelt Merket for god design. Hun stod også bak en rekke smykker i håndmalt porselen som gjorde stor suksess på 1970-tallet.
Leif Helge Enger (f. 1934) kom til PP i 1962. Han bemerket seg særlig innenfor PP Håndverksstudio der han utførte bruksgjenstander i hånddreid og støpt chamottekeramikk. Enkelte av Engers former fra 1960/70-tallet er i slektskap med kinesisk keramikk fra Yuan og Ming dynastiene ( 1271-1368 og 1368-1644). De ble ofte malt med enkle penselstrøk som eneste dekor. For et av disse chamottearbeidene fikk han gullmedalje på en internasjonal keramikkutstilling i Praha (1962). For et teservise med blå dekor fikk han Rådet for Glass, Porselen og Glass sin designpris i 1978.
Grete Rønning (f. Ruud 1937) ansattes som designer i 1960 etter å ha arbeidet en kort tid for Richard Duborgh på keramikkverkstedet ved PLUS. På slutten av 1960-tallet tegnet hun både servisemodeller og stormønstrede dekorer til disse. I 1977 lanserte PP det åttekantete serviset Octavia, som fikk ulike dekorer, som det jugendstilinspirerte Anemone og de mer grafiske og stiliserte Pisa Rosa og Pisa Svart. Rønnings største slager for PP er imidlertid serviset Saturn (1984) som fremdeles er i produksjon. Saturn ble tildelt prisen «Form 84» ved Internationale Frankfurter Herbstmesse og Klassikerprisen for god design 2001.
De seneste tiårene har PP samarbeidet med flere designere og kunsthåndverkere, deriblant Irene Nordli og Norway Says. Keramikeren Ole Lislerud har tegnet dekoren Partitur som består av detaljer hentet fra komponisten Arne Nordheims partitur til balletten Stormen. Sammen med Susanne Fagermo tegnet han også dekoren Pila som fikk Merket for god design 2001. Dansknorske Karen Bit Vejle har utført den romantiske dekoren Zeleste som tar utgangspunkt i et av hennes papirklippdesigns. Kombinasjonen mellom den halvblanke og matte glasuren er særdeles vellykket.
I dekoren Maxistrå (2005) har designerne Trond Hansen og Ragnhild Wik forstørret og modernisert det klassiske stråmønstret fra 1700-tallet. Det fremhever bedriftens røtter i fortiden og et ønske om fornyelse. Til åpningen av Den Norske Opera tegnet Johan Verde restaurantserviset Opera Verde (2009). I dag er Maud Gjeruldsen Bugge PPs designsjef.
©Mats Linder / matslinder.no
Vipps: 527697 Kontonummer: 6105 06 71819